Hvem stiller kravene til nødbelysning i Norge?

Tre offentlige aktører danner grunnlaget for regelverket.

Direktoratet for byggkvalitet forvalter byggteknisk forskrift (TEK17).
Her stilles funksjonskrav til sikker rømning og forsvarlig belysning av rømningsveier.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap forvalter forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL).
Denne regulerer ansvar, utførelse og dokumentasjon av elektriske installasjoner.

Norsk Elektroteknisk Komité utgir norske versjoner av europeiske standarder (NS-EN / NEK-EN).
Disse standardene beskriver hvordan kravene kan oppfylles i praksis.

Det er viktig å forstå skillet:
Forskrifter er juridisk bindende. Standarder er metoder for å dokumentere at du oppfyller kravene.

Optikken teller

God optikk er en avgjørende, men ofte undervurdert del av moderne nødbelysning. Presis lysfordeling sikrer at riktig lysnivå oppnås der mennesker faktisk beveger seg – langs rømningsveier, i trapper og ved utganger – samtidig som belysningen blir jevn og oversiktlig. Armaturer med avansert optikk, som Firefly fra Thorlux Lighting, utnytter lysstrømmen effektivt og gir god dekning over større områder.

Dette gjør at prosjekterende ofte kan redusere antall armaturer uten å gå på kompromiss med krav til lux eller sikkerhet. Færre armaturer betyr enklere installasjon, mindre kabling og kortere montasjetid, samtidig som energibruk og vedlikeholdsbehover reduseres gjennom hele levetiden.

Resultatet er et mer kostnadseffektivt og driftssikkert anlegg, med bedre visuell kvalitet og tydeligere ledelys. Riktig optikk handler derfor ikke bare om lysstyrke, men om å levere riktig lys på riktig sted – til lavest mulig total kostnad.

Når rømningsveien går gjennom åpne arealer

Åpne områder som foajeer, lager, kantiner eller aulaer har ikke naturlige korridorer.

Tidligere ble slike rom ofte bare gitt «antipanikkbelysning» – altså et generelt lavt lysnivå over hele flaten.

Det gjorde at rommet ikke var helt mørkt, men det var heller ikke tydelig hvor man skulle gå.

Nyere standarder presiserer at dette ikke er tilstrekkelig.

Hvis en rømningsvei går gjennom et åpent rom, skal selve fluktsonen ha samme kvalitet som en korridor.

Det betyr i praksis:

• en tydelig lyslagt rute
• minimum 1 lux langs denne
• ofte definert med ca. 2 meters bredde

Tanken bak er enkel:
I stress søker mennesker mot lys. En tydelig opplyst «vei» gir raskere og tryggere evakuering enn et svakt opplyst rom.

Prosjekteringsmessig betyr dette at man ikke kan nøye seg med noen få armaturer i taket.
Man må aktivt planlegge lysforløpet gjennom rommet.

5-års lysmålinger – hva betyr dette egentlig?

Dette er den største nyheten i nyere versjoner av standardene.



Bakgrunnen er enkel: Et nødlys kan fungere teknisk – men fortsatt gi for lite lys.

LED-kilder mister effekt over tid.
Optikk blir skitten, reflektorer eldes, batterier svekkes.

Alt dette reduserer lux-nivået gradvis.

Ofte merker ingen det før det har gått mange år.

Derfor er det nå innført krav/anbefaling om at lysnivåene faktisk skal måles periodisk, typisk hvert femte år.

Ikke bare vurderes visuelt.
Men måles med instrument.

Dette gir en objektiv bekreftelse på at systemet fortsatt oppfyller kravene.

Hvorfor MESH basert nødlys med driftsovervåkning?

Moderne trådløse nødlyssystemer med driftsovervåkning representerer et tydelig skifte fra manuell kontroll til datadrevet og forutsigbar drift. Løsninger som SmartScan Emergency fra Thorlux Lighting og smartZ fra Zemper kombinerer trådløs kommunikasjon, automatisk testing og sentral rapportering i ett integrert system. Resultatet er betydelig mer effektiv drift av nød- og ledelys enn tradisjonelle løsninger.

I stedet for manuelle test­runder og papirbaserte loggbøker utfører hver armatur automatiske funksjons- og varighetstester, registrerer batteristatus og sender kontinuerlig informasjon til en sentral plattform. Driftspersonell får dermed sanntidsoversikt over hele anlegget og blir varslet umiddelbart ved feil. Dette reduserer risikoen for skjulte feil, forenkler dokumentasjon ved tilsyn og sparer betydelige arbeidstimer.

Den trådløse arkitekturen gir også enklere installasjon og større fleksibilitet ved ombygginger, samtidig som desentraliserte batterier eliminerer sårbarheten knyttet til sentralbatterianlegg. Kombinasjonen av selvtest, automatisk rapportering og nettverksbasert overvåkning gjør at systemet i praksis «passer på seg selv».



For eiere og driftsorganisasjoner betyr dette lavere livssykluskostnader, høyere driftssikkerhet og trygghet for at nødbelysningen faktisk fungerer når den trengs – ikke bare når den testes.